Suppe, såpe, frelse i 2015

Bloggpost av Irén Carlstrøm.

Jeg sitter hjemme ved kjøkkenbordet. Hodet er fylt med mange tanker og inntrykk, og hjertet er fylt med intens glede. Jeg har vært på kulturcafé på Williams kaffebar i kveld, og hørt Birgit Brincks vakre stemme, Kai Johansens følsomme gitarspill og Lorentz Moes kunnskapsrike, selvironiske kommentarer, som bare han kan, og som bandt det hele flott sammen.

Til tross for mange stemningsfylte sanger fra de store navnene som bl.a Dylan, Cohen, Springsteen og Presley, var det likevel noe annet som gjorde sterkest inntrykk på meg i kveld, og som fikk tårene til å renne ekstra nedover kinnene mine.

Det var Hilde Dagfinrud Valens "spontankåseri" med Birgit Brincks tolkning av Dag Frølands "Levende lys" som ga meg denne ekstra sterke opplevelsen, og som jeg føler trang til å skrive om.

Da jeg ruslet sakte på veien hjem ble jeg fylt med en sterk følelse av ydmykhet, og mens snøen dalte lett lyttet jeg til stillheten i lufta mens ordene til Hilde ropte i hodet mitt.

Historien hennes om den frosne kvinnen som kom til Frelsesarmeen i Kongsvinger fra et land langt borte med et lite barn og ett i magen, om hvordan vi som bor i dette landet klager over småting i hverdagen, hvordan vi diskuterer bagateller og alltid vil ha rett.. Og hvordan hun snakket om at vi kan være et lys for et annet menneske - at vi ikke trenger å føle oss maktesløse fordi vi ikke kan hjelpe en hel verden - det holder at vi ser ett menneske, at vi gjør noen godt for ett menneske som trenger vår oppmerksomhet og omsorg.

Ordene til Hilde traff meg rett i hjertet, og jeg kjenner stor respekt for henne, Thorleif, Rune, Monica og de andre på Frelsesarmeen, Williams kaffebar og Othilies bruktbutikk som hver dag utgjør en forskjell for andre mennesker. Som gir av seg selv - uegoistisk - og tilbyr folk en kopp kaffe, et varmt sted og ekte nestekjærlighet. Eller suppe, såpe og frelse - som det het en gang i tiden...

Jeg fikk en liten "åpenbaring" i kveld, og jeg legger meg i kveld med vissheten om at livets gleder handler om å gi litt av seg selv - om å være et lys for mennesker som ikke er lik oss selv - slik at vi kan lyse opp litt av veien til de som trenger oss. I kveld har jeg fått bekreftet at jeg må gjøre noe godt, noe ordentlig godt, for et menneske som trenger det. Jeg trenger å se, virkelig se, et menneske som jeg forhåpentligvis kan få lov til å være et lite lys for. Tusen, tusen takk!